05.09.2010
Han legger seg forsiktig ned og ser litt på meg og litt rundt i rommet, virker liksom ikke interessert. Jeg skulle likt å vite hva som foregikk inni det hodet nå. ”Ja…..kom igjen”, sier jeg lavt til meg selv mens jeg står der og venter med tommelen på avtrekkeren klar til å trykke. Jeg forholder meg passivt akkurat som jeg har lært, klar til å trykke. Dette er som å fiske, du kan ikke gjøre noe før fisken har giddet svømme bort til kroken din og deretter sluke hele greia. Da først kan du røske til og der sitter´n fast og spreller mens du sveiver febrilsk inn. Nå skal jeg ikke sveive inn noe som helst, bare trykke. Men Vidar bare ligger der fremdeles og venter. Plutselig slår det meg at han kanskje kan være redd lyden av min reaksjon. Han kaster et stjålent blikk på meg. Jeg prøver å holde fokus på noe rett foran han. Hendene holder jeg delvis skjult bak ryggen så han ikke skal bli distrahert av dem. Det tar flere minutter med venting før  han langsom reiser seg opp, tar et par skritt fram, bøyer hodet……. ……jeg står helt stille med tommelen i helspenn på avtrekkeren. Timing er viktig og bare en ting av gangen, sier coachen min, Aina. ……….Der berører snuta targetplata …. KLIKK…… der satt´n gitt som fisken på kroken. Og mens Vidar tygger opp ”agnet” forbereder jeg meg på en ny runde med venting.
Når det blir Yetis tur går ting litt fortere. Jeg rekker knapt å fiske opp et nytt ”agn” før han er borte ved ”kroken” …. KLIKK .. ….og han sluker ”agnet” mens han stormer bort for et nytt KLIKK.
”Forsking” på de to viser tydelig viktigheten av å gi valper og unghunder en tidlig erfaring i læring og stor og allsidig aktivitet.  Ordentlig forsking på mennesker har allerede vist at fysisk aktivitet og evne til læring går hånd i hånd på en oppadgående kurve……. Kom deg ut på tur ….og glem ikke klikkere´n!! 

16.08.2010
Sommeren, med lange og lyse dager, er en tid da jeg tror jeg skal få gjort mye, som for eksempel blogge. Men lange lyse dager inviterer ikke til å sitte inne foran en PC. Ikke en symaskin heller, men sånn ble det dessverre. Så denne sommeren stresset meg mer enn jeg synes var behagelig. De ”andre” snakket bare om ferie og reiser og min reise ble til i fantasien mens jeg sydde og sydde. Kløvene ble sendt til alle som skulle på fjellet og gå lange turer innover fje………… nei nok om det. Jeg skal snart ut på en tur i fjellet, på den tida da fjellet, etter min mening, byr seg fram på sitt aller beste. Det sies at du skal ha minst 3 uker sammenhengende ferie for å få arbeids- og dagligdagstresset ut av kroppen. Dette er som regel et stress som ikke er relatert til spesielle hendelser, men bare en slags arbeidsbelastning. Da blir ferien en restitusjonprosess som gjør oss klar til nye oppgaver. Vi kommer forhåpentlig tilbake, klar for å tenke i nye kreative baner. I ferien kan vi godt gjøre mye spennende og morsomt dersom det ikke er i det samme vi gjør til daglig. Ferien trenger ikke være innholdsløst slaraffenliv. Men å ta med jobbPCn for å holde deg oppdatert på jobbting er nok ingen god idé. Jeg har selv testet med pulsmåler denne typen stress på meg selv og fikk hakeslepp når jeg seinere så utslaget og varigheten på pulsutskriften.
I bearbeiding av langtidsstress tror jeg det er viktig først å klarlegge hva som trigger stresset. Stresset kan være som en overtrening med altfor hard og langvarig arbeidsbelastning, eller knyttet til spesielle hendelser, personer eller ting. Dersom vi finner ut at hunden reagerer på en spesiell hendelse, har vi noe reelt å ta tak i. Dersom hunden har en stressende, masete og oppjaget adferd, blir det vanskeligere. Men jeg mener bestemt at vi må tenke helhetlig og ikke stoppe hundens liv for bare å kose og roe ned. Mange hunder er avlet med tanke på et høyt arbeidstempo og må få bruke denne energien. Hvor mange har du ikke møtt som betegner bordercollien som en stresset hund i negativ forstand. Dette er i hvert fall ikke negativt stress. Men problemet ligger nok mange ganger i at hundeeierne ikke har lært hunden sin på- og avknappen.  Denne knappen er alfa og omega i alt hundearbeid.
    Men nå må jeg stresse videre. Bikkjene står vannet og påselet utafor og sparkesykkelen er klar, det er kaldt i lufta og sola er i ferd med å komme over åskammen. Men når vi kommer inn i skauen forsvinner stresset som dugg for sola.
Og så har jeg kommet litt lenger med klikkern. Tar det i neste blogg jeg….om ikke lenge….”banna bein og tre motorsager i magan”

16.06.2010
Kan noen hjelpe meg..….jeg er så stresset!!!…... Dette ropet kunne kommet fra en hund, og hadde den kunnet forklare oss problemet, kunne vi ha satt inn ressurser på å ordne en behandling. Men det kan den ikke, så da må den gå med stresset sitt og resultatet er at den ofte viser en annen adferd enn det normale…. ..ekstremt masete aktivitet, høyt lydnivå, aggressivitet eller liknende. Men stress er ikke bare EN tilstand. Stress er selve livet fra begynnelse til slutt. I en engelsk fagbok stod det ”stress i life and life is stress”. Det er stress som bringer et individ stadig opp på et høyere nivå, både fysisk og mentalt. Stress, hormoner, læring og erfaringer er viktige brikker i dette ”spillet”.
En hund blir utsatt for en ubehagelig situasjon og automatisk reagerer kroppen med et forsvar (flykt eller sloss). ”Men nei, det var vist ikke så farlig allikevel”.. …og stresset går ned. De neste gangene hunden blir utsatt for denne situasjonen blir stressutslaget mindre og mindre og til slutt er det liten reaksjon. Hunden kjenner igjen situasjonen som ”ikke farlig”. Hvis derimot den får en ubehagelig opplevelse den første gangen denne situasjonen oppstår, vil den reagere sterkt om ikke enda sterkere neste gang. Den er da helt klar for en sloss eller flykt reaksjon. Gjentar dette seg noen ganger vil, det stresset som bygger seg opp i denne situasjonen ikke gå tilbake når det som trigger stresset blir borte. Det kan ofte ta laaaaang tid. Og om denne situasjonen skulle gjenta seg relativt ofte, vil stresset tilslutt ikke synke nevneverdig mellom stresstoppene. Hunden har et farlig stress som bryter ned kroppens funksjoner på lang sikt.. ………..mer stress følger i neste blogg

26.05.2010
Så fikk jeg endelig begynt på det som jeg i den siste tida har lurt endel på.. ….hvordan stiger hundens puls i forhold til belastningen det er å ha en kløv på ryggen? Jeg mener at sommeren er en fantastisk tid å trene hundens front på. Belaste kontrollert i lav hastighet.. …….bygge muskler som kommer til nytte i mottaket i galopp i stor fart, spesielt den raskeste av hundens 3 galopparter, ”dobbelt suspension”, hvor hunden tar mottaket kun på det ene frambeinet rett fra svevfasen. Siden frontskader er en av de hyppigste årsakene til at hunder går ut av trening og løp, må dette være av stor interesse for alle som trener seriøst.
For noen år siden prøvde jeg dette på en stor og kraftig og godt trent hingst. Jeg leide den en runde på banen og rei den deretter i skritt samme runden. Den hadde en pulsøking i gjennomsnitt på 7 slag i minuttet med meg på ryggen, altså flatt i skritt. Min vekt var litt under 20% av hestens vekt.
For at Yeti skulle være godt varmet, gikk jeg en halvannen times tur uten kløv i skogen. Først i halsbandet i stikkline hvor han hadde et gjennomsnitt på 207bpm (slag pr.min). Det er litt over 60% av hundens maxpuls og en bra treningseffekt (rolig langkjøringsintensitet) når du tenker på at gode hunder i Robert Sørlies spann har jeg målt til  228bpm i gjennomsnitt på den første etappen av Femundløpet og 187bpm i de siste. På siste del av skogsturen min, måtte Yeti gå bak og hadde da et gjennomsnitt på 149bpm på resten av turen. Altså utgjorde det arbeidet hunden trakk i halsbandet  en pulsøkning på 58slag pr minutt i gjennomsnitt. Jeg bruker i denne situasjonen ikke sele fordi dette ikke skal være en trekksituasjon. Det interessante på denne turen var at jeg observerte en hare som løp over stien 100 meter foran meg. Dette så ikke hundene som var opptatt med noe annet. Rett før jeg kom til stedet, økte Yetis puls ,som ble målt med 5 sek gjennomsnittrate, fra 137-157-165-159-152—174-187-171-161-156-153-140. I løpet av 1 minutt av passeringa av sporet, hadde hunden en pulsøking på 50 slag på grunn av ferten av haren. En ny oppdagelse jeg gjerne vil forfølge seinere av andre luktstimuli. For 12 år siden var jeg med Tollvesenet på et øvelse hvor norske og danske narkohunder var samlet. Vi skulle se hvordan arbeidsintensiteten var samt  pulsutslaget når hundene fant narko.  
Da turen var ferdig gikk jeg en flat runde på asfalt som tok ca. 10min. Hunden gikk bak meg og hadde da et gjennomsnittspuls på 153bpm. Deretter gikk jeg en runde med en kløv som veide 20% av hans kroppsvekt. Gjennomsnittet var da på den samme runden og under de samme betingelsene, 159bpm. Dette var en mindre økning enn jeg hadde ventet. Jeg vil i tida framover gjøre flere forsøk med belastninger for å finne en sammenheng mellom forskjellige belastninger. Det ser også ut til at hunden har en høyere gjennomsnittspuls i strøk der det ferdes mye andre hunder, enn den har i skogen. Dette utfra de målinger jeg har gjort før. Se også http://www.seleverkstedet.no/Sider/pulsprosjekt.1.htm om pulsforskjeller i forbindelse med hundens plassering i spannet.   
 

24.05.2010
Våren er forhandlingstid for lønnskrav og flere goder. Hvis ikke kravene innfris, blir det streik. En gåtur om dagen og et godt innslag av fersk rå kjøttmat i hundeskåla burde være alle hunders krav. Dette bør være et krav fra den minste chihuahua til den største mastiff…. …. og sledehunder er ingen unntak. En gåtur opprettholder og trener hundens basale funksjoner, alt fra nesearbeid til vedlikehold av alle kroppens funksjoner……… ”A dogwalk a day, keeps the vet away”. I tillegg er det ypperlig som en ”pratetur”.. ..du prater med hunden og den prater med deg. ”Hvem har pratet med hunden sin?”, spurte en foredragsholder om kommunikasjon med dyr tilhørerne sine. Jeg rakte opp handa uvitende om at hun mente prate.. …sånn menneskeprat med ord og greier. Etter det, falt jeg av lasset og synes hele foredraget svevde høyt i skyene, langt fra virkeligheten. Nei, når jeg mener prate, så er det med hender, munn, mimikk og kroppsholdning.. …og hunden bruker det samme igjen. Jo mer vi er sammen, desto mer skjønner vi hverandre. Og så skader det ikke å lese litt faglitteratur om emnet. Kjøpte her om dagen en flott bok med fantastiske bilder som heter: ” Hundens språk og atferd” av Barbara Handelman. Bruk den som et oppslagsverk.    
Hvorfor skal så en sledehund ha en daglig gåtur, som har flere mil i beina på en sesong enn en vanlig hund har hele livet? Jo nettopp som avveksling fra det den monotone trenings- og løpsesongen. Å gi hver enkelt hund det lille ekstra, burde være et bra tilbud fra en hver hundekjører. Når dere så tar en rast i skogen, lærer du hunden å kople ut og vente på nytt startsignal. Ute i skogen er det utallige stier, veier og dyretråkk og en fantastisk mulighet til å jobbe med styring av hunden. Jobber du med det jevnlig om sommeren, har du garantert en sikker lederhund når kulda setter inn og milene skal slukes. 

16.05.2010
”Finnes det noe kobbel som ikke kan bites over?”, spurte damen. ”Tja”.. ..ekspeditøren dro litt på det. ”Hva med kjetting”, sa han. ”Jeg kan da ikke går rundt med en kjetting i handa”, sa hun. ”Biter hunden din av kobbelet mens du går??”. ”Ja”, svarte hun, ”men jeg pleier alltid å ha med meg et reservekobbel”. ”Du må da straks få hunden din til å slutte med det”. ”Ja, det gjør jeg”, svarte hun bestemt. ”Jeg snur meg bort og ignorerer den”. …….?????
  Dette var noe hun hadde lært på kurs og som skulle følges til punkt og prikke. Det må da være en grense for hva som skal ignoreres. Jeg har tidligere skrevet om at jeg har bestemt meg for å redusere bruken av ”NEI” fordi jeg tror jeg bruker det for mye. Men her ville jeg absolutt stoppet denne handlingen med ”NEI”. Det skal være et innlært ord som betyr ”slutt med det du gjør”. Det finnes noen handlinger som vi kan stoppe med ignorering, som f.eks tigging. Det er derimot noen handlinger som de aldri får lov til og som må stoppes med en gang og for all framtid, og det er ”NEI”. Ikke som et brøl, ikke som piskesmell, ikke med slag og ikke med noe annet en et vennlig ”nei”. Vi betrakter ordet som negativt, men for hunden er det bare et ord.. ….som alle andre ord.

10.05.2010
Alle mennesker bør ha krav på en skog.. …bare en liten en som ligger så nær at de når den på et blunk eller to. Denne skogen trenger ikke å være større enn at de kan rusle rundt den på en halv times tid aleine eller sammen med sin hund, men så stor at den kan romme all stress og frustrasjoner de måtte ønske å legge igjen. Der vil de finne sitt totempel de kan snakke med, som forstår og ikke freser tilbake. Når de kommer tilbake dagen etter har skogens bakterier renset opp og gjort skogen klar og rein.  Dersom de flytter, pakker de skogen sammen og ruller den ut på det nye stedet, om det ikke allerede er noen skog der da.
  Min skog heter ”Haganskogen” og er akkurat så stor. Den ligger rett over veien og jeg er der på tre blunk. Der kan bikkjene gjøre fra seg alt det som er nødvendig uten at jeg må frakte det hjem i pose……skogen spiser det opp og bruker det til nytt liv. Alle skikkelige skoger har også en stubbe eller to hvor du kan sitte ned og kjenne på stillheten. Det er turens sjekkpunkt, hvor du kan klappe litt og kjenne på hunden din. Berøring forsterker de sosiale båndene mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Har du med deg en klikker og godbiter, er dette stedet du kan øve litt. Når du ellers går turen, kan du bruke det hunden har lært. Kommer du til et kryss, bruker du retningskommandoen, når du skal stoppe, har du sikkert et ord for det også. På den måten får du praktisert det du har lært hunden.. …hver dag. Den daglige turen i Haganskogen setter meg i stand til å møte hva det skal være i arbeidsdagen….. og nå har snøen så godt som forsvunnet i min skog.  
   Og en ting til.. …skogen bør være så liten fordi det ikke skal være noe for birkebeinerne å trene i. Du veit de som kommer halsende i flokk, i full bredde og skriker til hverandre i uforståelige anaerobe setninger. En dose med sånne ville være det samme som ”rykk tilbake til start” på monopol. God tur.

08.05.2010
Veeeeenstre… ….Yeti og Vidar, i god fart over den store hvite flaten på Hardangervidda, dreier godt av mot venstre. Men etter noen meter dreier Vidar plutselig tilbake mot sporet på høyre side. Det blir en kort ”drakamp” mellom de to som Vidar vinner, ikke fordi han er sterkest, men fordi han er mest desperat. Dette skjer hver gang vi dreier.Vidars redsel for å forbli på den store hvite jomfruelige flaten, gjør det vanskelig for Yeti å vise det han kan.Det er første gang i år at jeg kan teste i fullskala hva hundene kan av retningskommandoer, hvordan de krysser et spor uten å skulle følge det, og hvor godt de kan holde retningen når det ikke er noen holdepunkter. Jeg stopper og ordner på lina, så Yeti kan gå aleine som leder og Vidar må være bak. Å tråkke opp i liner med ski og staver, gjør ikke Vidar noe tryggere. Han er notorisk redd alt han ikke er vant til og ski og staver og pulk er ikke det han takler best. Iiiiiiiaah… …i strålende sol og den siste pust av kald nordavind, galopperer de videre, nå med Yeti i ”single lead” som det så fint heter på ”hundekjørerspråket”. Der lenger borte på vannet kommer det to store hundespann og jeg svinger av og setter kursen rett mot dem fra siden. Det er ikke vanskelig å kjøre mot andre hunder, men det er verre å svinge vekk fra dem når vi er like ved, så det skal jeg forsøke. Når jeg nærmer meg, hever jeg handa til en hilsen…… …..regner med at jeg kjenner de burka-kledde skapningene som står bak på sleden. Veeeeeeeenstre…. ….Yeti dreier perfekt til venstre og vekk fra spannene. Applaus, applaus…..akkurat dette jeg håpet på. Yeti viser seg på alle måter som en god leder… …Vidar også, men bare på spesielle betingelser.
  Hva er så forskjellen på Yeti og Vidar? Vidar er 6 år og har vokst opp uten å ha sjansen til å venne seg til det han seinere i livet skal utsettes for. Han er konstant på vakt mot alle ”farer” og må venne seg til disse, en etter en. Hans vaktsomhet er en adferd han kommer til å ha resten av livet. Han kan virke trygg utad på mennesker, men så snart en avis blafrer eller ski skraper, skvetter han til og trenger litt tid til å finne ut av det.. ..gang på gang. Yeti er 5 år, har vokst opp med masse stimuli og er en veldig trygg hund. Begge hundene har vært i mitt eie i de to siste årene. De er godt sosialiserte med andre hunder og har ingen generell angst for mennesker.I sine første leveår har Vidar uten påvirkning av andre, funnet ut av ting og lært seg å løse problemene på sin måte. Dette overstyrer ofte det jeg lærer han. Jeg har før også overtatt en lik hund som hadde gått de 14 første månedene av sitt liv løs i en hundegård uten noen form for tilført læring. Hun reagerte på samme måte som Vidar, resten av sitt liv (11 år). Uten noen som helst "forsking", kan vi forme følgende ”læresetning”. Ta deg av hver eneste hund fra den dagen den kommer i ditt hus. Lær den masse om det livet den seinere skal møte. Planlegg læringa og benytt deg av hundens instinkter. Prøv også klikker når du trener-- --- du vil bli overrasket over hvor effektivt det er. Det finnes masse litteratur om det og eksempler på youtube .. …og kurs selvsagt.. …..du blir aldri for gammel til det….. ….ikke hunden heller. Lykke til!

18.04.2010
Blikk – klikk – godbit.. …blikk – klikk – godbit…… jeg merker hvor vanskelig det er å få til en rask reaksjon på klikket når jeg ikke helt oppfatter at han ser på meg eller bare hever hodet. Noen ganger blir klikket helt ut i tåka, men jeg gir godbiten allikevel. Yeti (den store) har mørk brune øyne og det kan noen ganger være litt vanskelig å se blikkretningen. Huskyer med stålblå øyne og en mørk puppille har en mye klarere blikkretning. Men øvelse gjør mester. Min coach Aina, har ledet meg til neste fase, nemlig å koble et ord til mitt ønske om blikkontakt og foreslått noen ord.. ….. Jeg synes det er viktig at ordet passer.. ..liksom føles godt å si og samtidig kan sies med lav stemme.. …som en dress som ikke strammer over skuldrene.. ..jeg hater dress.. ….jeg smaker litt på ordene og velger  ”følg med”. Da jeg i 1975 startet med hunder, grønlendere, adopterte jeg ”fremad” som startkommando. Det tok ikke lang tid før jeg ikke likte det ordet. Det måtte liksom sies høyt, klart og med god trøkk i stemmen, som en kaptein som kommanderer en hel tropp. Noen år seinere flyttet vi til Alta og jeg var mye sammen med Sven Engholm, den gang ukjent, men som nå har en legendestatus etter 10 seire i Finnmarksløpet. Jeg var rask med å adoptere hans startkommando ”iiiiiiiiiiaah” et ord som kan sies lavt og ikke forveksles med ”ja”. Jeg mener at en hundekjører/fører skal sees, men ikke høres og allikevel ha full kontroll. Sven kunne den kunsten.
”Følg med” – blikk – klikk – godbit blir hva jeg skal trene på nå. I går hadde jeg en kunde innom som skulle ha pulsmålerutstyr til sin IPO-schäfer. Hunden var veldig urolig, men da hun sa ”kontakt” festet hunden blikket på eieren og sto helt rolig.. …praktisk. Det blir en utfordring nå å få et kjapt klikk etter blikket, uten nøling og deretter en rask belønning. Et sted leste jeg engang om at det ikke skulle gå mer enn 1,3 sek fra utførelsen til belønning, dette for at hunden skulle koble handlig til belønning. Sant eller ikke.. …i hvert fall logisk at det må gå raskt… ……øve.. …øve!

 15.04.2010
KLIKK…..Vidar tar et lite byks tilbake. Skremt ser han seg om for å finne ut hvor den skarpe lyden kom fra og om det er noe farlig i nærheten. I bykset fikk han ikke med seg godbiten jeg raskt rakte fram som belønning for at han så på meg. ”Så på deg?.. ..hvorfor skulle han det?”. ”Fordi coachen min, Aina, har sagt det vel”. Mistenksom nærmer Vidar seg hånden min og tar forsiktig godbiten mellom leppene og tygger den langsomt mens øynene flakker vaktsomt fram og tilbake. Han bruker like lang tid på den godbiten som en middels grønlandshund bruker på et helt måltid. Nå var timingen ganske dårlig, han skjønte nok ikke hvorfor han fikk godbit når det tok så lang tid fra blikket til godbiten. Men det var en begynnelse. Blikket skal være en slags ”basic” i læringa. Hunden skal ønske å søke kontakt med meg gjennom blikket, og ut ifra dette skal jeg bygge all annen læring. Smart.. …men ikke så unaturlig da. Tenk på hva blikkontakt har å si for oss mennesker. Du går en kveld nedover en mørk bakgate i Oslo, de få menneskene du møter haster forbi deg mens de fomler med en mobiltelefon, ser ned i asfalten, prater med den de går sammen med eller ser langt etter røykstrålen de blåser ut av nesa etter et saftig magadrag av sigaretten. Men der.. …..der kommer en rett imot deg og stirrer deg rett inn i øynene. Blikket hans viker ikke en millimeter og selv om du ser kort til siden, kjenner du blikket hans borer seg inn i skallen din. Han har fremdeles noen meter igjen og du kjenner adrenalinet strømmer i blodårene som får hjertet til å pumpe raskere. Kroppen gjør seg klar til ”flukt eller kamp” og du vurderer raskt om du skal krysse gata… ……..Puh.. der er han forbi og du puster lettet ut, kaster et stjålent blikk over skulderen og haster videre. På T-banen sitter det en på raden mot deg som stirrer på deg og betrakter deg mens du later som om du er opptatt med andre ting. Av og til titter du i hans retning og da ser du at øynene hans fremdeles er rettet mot deg. På Tøyen reiser du deg for å gå av og er spent på om han vil følge etter. I øyekroken ser du at han vrir seg litt på setet og ser etter deg.. …men puhh.. ..han blir sittende og der klapper dørene igjen og du kan senker skuldrene. Vel oppe i 3. etasje ringer du på døra og den åpnes av noen festglade mennesker. Noen kjenner du, mens andre er fullstendig ukjente. Du går rundt og trykker hender og veksler noen ord om ”hei”, ”hyggelig å treffe deg” og ”hvordan står det til”. De fleste håndtrykk er slappe og de respektive blikkene korte og flakkende. Men ikke hans….han møter deg med hele kroppen vendt mot deg, håndtrykket er fast, men ikke hardt og han holder den lenge, mens han ser deg rett i øynene og sier hva han heter. ”Yes..…han så meg!!!”
Alle disse 3 menneskene husker du spesielt på grunn av blikkontakten, med noe varierende fortegn. Synes du at folk bare haster forbi deg i hverdagen uten å legge merke til deg.. …ta med deg en klikker og en pose smågodt.. …jeg garanterer at hverdagen din kan bli litt forandret.. ..forhåpentligvis til det bedre. Lykke til !!

02.04.2010
Drømmen om påskeferien er fjell og vidde og en eller flere hunder som trekker deg og påskelasten innover mil etter mil. Det er ikke alle som har en av de hunderasene som regnes som ”trekkhunder”. Men har du en hund, så bruk den. Nå i disse dager har Nina Skramstad kommet med en bok om hunder og hun oppfordrer alle til å bruke den hunden de har. Ingen hund er født til et liv i sofaen. Det du trenge av utstyr er; et magebelte, en strikkline og en sele som er tilpasset din hund og ditt behov. Oftest er dette en sele beregnet på line, for eksempel en regulerbar trekksele. Denne kan du bruke til alt. Reguleringen muliggjør at du kan bruke den til hunder i vekst og til forskjellige hunder. Ha til enhver tid med deg et sett sokker til din hund. I påskefjellet er dette ekstra viktig, fordi hunden har lett for å bli sårbeint på skareføret og av den gamle kornete snøen. Hold klørne korte med klotang og fil så sparer du hunden for den lidelsen det er å få klobrekk og hunden sliter ikke så lett hull i sokken. Smør også labbene hver dag med potevoks så de holder seg myke og smidige og blir med motstandsdyktige mot skader. Ta dagsturer som passer ditt og hundens nivå. God tur.. …. og ha en riktig god påske.

28.03.2010
Det er nå de dukker opp, som blomster om våren. Varmen og sola kommer, og så plutselig er de der…..en her….to der.. ….Noen ser ingen, mens andre vasser i det.. ….helt opp til knærne. I avisene dukker det like raskt opp sinte leserinnlegg om ”fy” og ”æsj”. Det som skiller dem fra vårblomstene, er lukta. Selv om den sterkeste lukta for lengst er langt oppe i atmosfæren og kanskje laget et knappenålshull i osonlaget, lukter de ivrigste motstanderne like godt som en sporhund.. …i hvert fall akkurat da.
Vi snakker selvsagt om bikkjemøkk eller rester av ei bløt ”ruke” som en febrilsk hundeeier har prøvet å viske bort med stav eller ski. På hvit jomfruelig snø setter de farge som blod på hvit kjole. Nå er det jo klart at enhver hundeeier fjerner hundemøkka på steder der mennesker tråkker og spesielt der det er barn, det skulle bare mangle. Men at det uti kantene og de restene som ikke lar seg fjerne, skaper så stor frustrasjon, skriverier og forbannelser, er utrolig.
For 17 år siden fikk jeg et oppdrag om å lage drittsekk til hest. Det oppdraget gikk jeg på med stor lyst og hestemannen Morten Antonsen og jeg som jobbet sammen om det hadde mye moro under utviklinga. I den samme anledning lagde jeg også en drittsekk til hund som fungerte veldig bra. Hunden tok selv med seg møkka hjem uten noe besvær. Dette prøveeksemplaret ga Morten til sin nabo som brukte den flittig. Da det så på våren satte inn med sinte skriverier om hundemøkk i løypene, skrev hun frimodig om den ”fantastiske oppfinnelsen” som hun var i besittelse av og brukte daglig. Dermed hadde jeg Dagbladet på tråden med en gang som ville skrive om dette. Jeg måtte da bekjenne at dette nok var ment som en spøk og at det bare var laget et eksemplar av produktet. Jeg måtte love å ringe tilbake når produksjonen var i gang.. …og det kommer den aldri til å bli. Det er mye lettere å ta opp med pose de i veien og ignorere de som kommer utafor.. …og vips havner posen oppi en eller annens søplekasse.. ..kanskje din?

22.03.2010
Livet er langt og rommer så mangt og går ofte i sirkler….. ….Da jeg gikk på småskolen var vi innom ”faget” korssting. Nusselige smålapper ble påmontert sirlige korssting.. …som dannet bokstaver.. …som dannet ord.. …som dannet setninger, små pene setninger eller tidsriktige vers. Korsstingsbroderiet endte som julepressang til en eller annen ”overlykkelig” tante som la det i skuffen når hun kom hjem. Nå, ”noen” år seinere, ble jeg etter en småfleip, invitert til en slags korsstingskonkurranse med påfølgende utstilling (Geriljabroderi 2010), men denne gangen av den mer anarkistiske formen.. .. aggressiv korssting, krydret med saftige ord og sarkastiske setninger som skulle fortelle hvordan livet egentlig kunne bli. ”Hjem, kjære hjem” kunne bli til ”Home, fucking home” som var min ”aggressive” korsstinglærer   Aina Rønningens bidrag til fjorårets utstilling. Sist helg var det ”workshop” her på verkstedet hvor fandenivoldske dikt skulle korsstinges ned på et eller annet materiale. Dette var en slags korsstingets kampsport hvor det var viktig å få inn noen saftige slag mot borgerlighetens svake punkter. Aina hadde svart belte i korssting og jeg stilte med hvitt belte klar til å lære meg den slagferdige kunsten. Etter litt ”peptalk” for å hisse opp stemningen og mye hundeprat om klikker og dominans, ble det formet noen saftige setninger som skulle skremme vannet av moralens tanter og onkler. Underholdningen utover i de seine nattetimer tok en klikkertrent nakendanser av rasen Parson Russel seg av. Det sier seg selv at en aggressiv korstingsbroderist må ha en terrier. Selv stilte jeg med et handicap som hadde to sakmodige og fromme huskier. Men jeg lærer stadig noe nytt på veien gjennom livet og nå i den seinere tida har jeg fått med meg noen diskusjoner og  meningsutvekslinger om nye metoder i trening av hund. Jeg ser hvor effektivt det kan gjøres når Aina klikker fram den ene morsomme øvelsen etter den andre uten riv og røsk. En lærerik helg har gitt meg mye å tenke på…….men nå må mine to ha mat. Jeg satser på blodig kjøtt, det skal visst virke aggressivt bra på fromme hunder. Gamle myter blir som nye, bare trua er der. 

17.03.2010
Kjøre, hvile, kjøre, snacke, kjøre, hvile.. ......det er i korte trekk Finnmarksløpet det, 1000km til ende. Det startet lørdag, og i dag onsdag begynner rotteracet mot mål i Alta. Ketil venter med hovedhvila til han kommer til Kirkenes, Kjell blåser rett igjennom Varangerbotn. Nå begynner det taktiske spillet og det er først i mål at vi får se om de trekkene de gjorde var lure. Jeg tror at det ikke er smart å kutte hvile i et så langt løp. Inni hundene foregår det mye som ikke synes på utsiden før det er for seint og hunden må i sleden, eller settes igjen på et sjekkpunkt. All taktikk gjøres på vegne av hundene. Det er de som løper og driver det hele framover. Kjørernes kontakt med hundene og deres muligheter til å nå helt inn i sjela til hver enkelt hund, er vesentlig for resultatet. Det er kjøreren som står og forvalter hundenes ressurser både med hvordan han kjører og hvordan han plasserer hunden i spannet. Hele løpet er en fin balansegang. Litt for mye hvile og spannet sakker akterut for konkurrentene. Litt for mye kjøring og hundene blir for slitne. Litt for høy intensitet og hundene mister kapasitet og trenger lang tid på å ta seg inn igjen eller er ute av løpet. Snacking, vanning og fôring skal bringe hundene den energi de trenger for å stå løpet ut.. ...ikke for mye og ikke for lite. Dette er en vitenskap og det er ikke tilfeldig at "de gamle er eldst" og det er de som ligger på den øverste del av lista, her er det ingen plass for flaks eller slump. Gå inn på www.finnmarkslopet.no og følg med på innspurten. Ha en god dag.

08.03.2010
Pulsmåling?? … et leketøy for nerder, en sandkasse for hobbyforskere, et hjelpemiddel for bedrevitere, en potensforlenger for macho´n, en  ”nå vil jeg bli lagt merke til” - greie når du er blitt gammel og kjedelig og trenger litt trøst og oppmerksomhet, et sjekketriks… …”vil du bli med hjem og se på pulsmåler´n min?”…….Mulig det .. ..kanskje alt dette er riktig. Siden pulsmåling i felten ble mulig på midten av 80-tallet har flere og flere idrettsutøvere blitt avhengig av dette lille instrumentet på sin vei mot toppen. Hva gjør det egentlig? Måler pulsen vel, og ikke noe annet. I dag er bruken av dette lille og enkle instrumentet, som ikke er avhengig av noe inngrep eller lang ventetid for resultater, utbredt over hele idrettsverden. Sett det på deg. Hva forteller det?.. …148 for eksempel. Hva i huleste betyr det? .. …er det farlig? Er jeg i bra form da? Veit ikke.. ..det betyr bare at hjertet slår 148 slag i løpet av et minutt. Og så da??…. Forhåpentligvis fortsetter det å slå. Ikke tull a, fortell mer. Hvis du har 155 når du sitter stille og har sittet der en stund…. …ring legen din straks. Hvis du derimot er 50 år og har 155 når du løper fort og lenge.. ..gratulerer, du har fått plass på landslaget. Flere idrettsutøvere og trenere har prøvd å ta livet av pulsmåleren ved å påstå at den brukes bare av pyser og at den hindrer virkelig hardtrening. Dette er feil, enkelt og greit fordi pulsmåleren er en dum liten ting fullstendig uten intelligens og fornuft. Den sier bare ” Pip.. ..nå har du 188 pulsslag pr min og hvis du trenger å vite det seinere, kan jeg huske det for deg”. Om treneren eller utøveren får noe ut av denne opplysningen kommer an på deres kunnskaper og intelligens. Hjertefrekvensen og hjertevariabliliteten du måler i en situasjon forteller en setning i en hel historie... …historien om et liv. Kurset om ”Pulsmåling” er en fortelling fra en mangeårig reise i hundens verden. Pulsbildene forteller en historie om hva som skjer. Vi skal bruke vår praktiske kunnskap og teoretiske bakgrunn for å prøve å forstå hva som skjer og hva som kommer til å skje. På grunnkurset tar vi for oss viktige situasjoner i hundens liv. Vi prøver oss også på et lite selvvalgt pulsmålerprosjekt og ser deretter på resultatet. I tillegg tar vi for oss vanlige skader og hvordan vi kan forebygge dette. Vil du være med på kurs?

07.03.2010
Det kan ikke være mulig, tenkte jeg og gikk med hissige skritt bort til datamaskinen. I adressefeltet tastet jeg adressen  www.catomatic.no. .. ….at det går an !! PCn lastet opp  og øynene fôr hissige nedover sida. Au, der gikk jeg rett i baret..…og sikkert mange med meg. Jeg, fordi jeg var sint for at noen kunne finne på en så dustete greie og andre fordi de sikkert ville kjøpe den dustete greia. Skuldrene mine senket seg et par hakk, og jeg måtte le av det hele. Men så slo det meg at om ikke lenge, så kommer den dustete greia sikkert på markedet. Markedsføringstrikset var bra det. Det hele handlet om et nytt produkt .. ..”cat o matic”… et lite apparat du kunne montere på katta di. Nå sa den ikke lenger bare ”mjau”, men også en hel haug andre tullete lyder. Dette var tingen for dem som var lei ”mjauene”. Kommer det på katt, kommer det sikkert også på hund.  Dette var altså et genialt markedsføringstriks fra Biltema. Når du lastet opp nettsida kom du til Biltema, hvor de forklarte at de ikke hadde denne artikkelen, men mye annet interessant.
Jeg får nøye meg med å kle på hunden dekken når det er kaldt, sokker for å beskytte potene, seletøy når vi skal trene og pulsmåler for å lære om det som skjer inni hunden. Vil noen riste meg kraftig og sparke meg på skinnleggen om jeg noen gang skulle være fristet til å ha lyst på å forandre utseende på hundene mine fordi jeg begynner å bli lei dem… ..på forhånd takk !

27.02.2010
Forelder eller leder? Tja, hva synes du passer best som tittel på deg sjøl når du er ute med hunden din? Spør du den, svarer den ganske sikkert….hæææh?? Hvem bryr seg egentlig om en tittel bare jobben gjøres. Men for noen er dette tydeligvis viktig. Hva gjør egentlig en leder som diskvalifiserer til å arbeide med hund, og hva i huleste gjør egentlig en forelder som gjør han/hun så egnet til hundearbeid. En leder, er en som strekker opp de store linjene, sørger for framgang og at alt går som planlagt. Det betyr at alle må gjøre sin jobb som avtalt så resultatene kan synes. Når noe skjærer seg, må lederen inn og ordne opp. For at resultatet skal bli bra, må alle fungere i sin jobb, føle seg trygge og føle at de er til nytte. Hva gjør så en forelder?.. ..Jo akkurat det samme. På langtidsperspektivet er det en stor forskjell. Forelderen skal lære til selvstendighet for så å frigjøre seg helt fra rollen. Lederens perspektiv er derimot uendelig. En annen stor forskjell er også at lederen kan kvitte seg med et individ i gruppa som ikke fungerer og som ødelegger for helheten og resultatet. Med andre ord kan lederen bestemme at hunden skal omplasseres eller om nødvendig avlives. Forelderen derimot kan ikke gjøre det. Et barn er heldigvis beskyttet av alle de lover som kan tenkes. Jeg velger å se på meg selv som en leder, og gjør hva jeg kan for å leve opp til idealet om en god leder, en trygg leder som forstår og handler og ikke minst gir omsorg og nærhet…… …La du merke til at jeg ikke nevnte ordet dominans og misbruk av makt… ..det hører nemlig ikke til lederrollen.

18.02.2010
Pulsmåling av hund, anatomi, fysiologi, litt ernæring, forebygging av skader på hund, adferd, stress, helse og mye annet boltret vi oss i to fulle dager til ende sist helg. Det var igjen kurs på Seleverkstedet.. ... ikke rart jeg er tom i hodet noen dager etterpå. Hodet må også restitueres etter store utladninger sammen med engasjerte hundefolk. Pulsmålinga muliggjør et kikkehull inni hunden. Her observerer vi hva som skjer og som ikke synes på utsiden. En utrolig spennende verden som jeg i 15 år har vært observatør i. På sitt høyeste har pulsen nådd opp i ufattelige 346 og på sitt laveste 28 slag pr. min i gjennomsnitt!! De gode løpshundene regnes jo for å være et av verdens mest utholdne skapninger, og når vi kjenner til deres ufattelige andre suverene egenskaper, må vi bare bøye oss i beundring. Noe å tenke på når vi ser all den dårlige behandlingen hunder rundt i verden får. Jeg vil påstå at Norge er et av de land i verden hvor hunden har det forholdsvis bra, selv om det finnes unntak her også. Noe å tenke på også for de som avler hunder. Alle hunder bør utsettes for positivt stress (les positive utfordringer). Ingen hund bør leve i en veske eller tilbringe livet på bløte puter, der skal de være når de hviler. Og hvordan vi kan hindre at hundene ender på skadestatistikken, forteller Katja om. Lyst til å være med på neste kurs i juni??… …..følg med på Seleverkstedets side under nyheter. Ha en god dag med din hund.

08.02.2010
And the winner is.......double girlpower!!!. Gratulerer Sigrid og Inger-Marie med 1.- og 2.plassen i Femundløpet 600km (www.femundlopet.no). Fantastisk prestasjon. Det ble rapportert at Sigrid hadde et kjempetrøkk i spannet selv på slutten av løpet og Inger-Marie som kom 28 min etterpå, kom inn med alle 12 i god form. Det er det jeg alltid har sagt, jenter er best på helheten. Det er ikke bare kilometer som teller, men stell, omtanke og oppfølging av hver enkelt hund.. ..det er jentene bra på. Har god erfaring fra det i min tid med hester. Jentene var der for hestenes skyld, og gutta var der fordi det var mye jenter der. Ikke noe galt i det, men jentene var best når det gjaldt. 3.plassen gikk til Robert som har vært den ubestridte langdistansekongen gjennom en årrekke. Jeg vet at han også er god på helheten, jobber mye med bikkjene og veldig opptatt av dem og er rågod på treningsrutine. Med en rekke seire i Finnmark og Femund og to seire i Iditarod, kommer han garantert igjen i Finnmarksløpet. Han har akkurat vært nede i Frankrike og kjørt 10 dagersløpet Le Grand Odysee og fikk skadet hofta med det resultatet at han måtte bryte løpet. Handler Ben fullførte løpet med spannet, litt på siden av konkurransen. Sledehundsporten har hatt et veldig oppsving i de siste årene og mange nye har kommet til, og dessverre så faller det noen fra til stadighet. På en måte er det bra også, fordi jeg har erfaring med at det er ikke alle som vet hva de går til når de skaffer seg 10-12 hunder. Det er egentlig arbeid hver dag hele året og det finnes ingen snarvei til suksess i denne sporten. Følg med på fortsettelsen i Finnmarksløpet 1000km (www.finnmarkslopet.no) i begynnelsen av mars. Da er det Ralph som skal kjøre i stedet for Inger-Marie, mot Robert og Sigrid. Det blir garantert en thriller.  

02.02.2010
Brått stopper hun opp, borer nesa ned i snøen, blåser litt i neseborene for liksom å få vekk snøen og sniffer inn lukt. Sniff.. ..hare.. ..gått den veien.. ..to timer siden…Jeg bøyer meg ned og tar et par drag. Hmm .. .kjenner ingenting jeg, bare kald luft.
Plutselig spisser hun ørene, peiler litt til høyre og litt til venstre, finstiller liksom. Jeg stopper og lytter.. …hysj…..hører ingenting jeg.
Dette er hennes verden og her er jeg bare dum. Noen vil ha det til at hunder er dumme og ikke kan tenke, og det stemmer… …de tenker som hunder i den verden de lever… …og der er de kloke. Visste du at en hund kan varsle et epilepsianfall før det kommer.. …kan du?

28.01.2010
Jeg stirrer og stirrer til tårene begynner å renne.. ... ikke tale om, her finnes ingen hund som blir løftet opp i fronten.  Foran meg løper to alaskan huskyer. De er selet opp med hver sin ”nomesele”, en sele som heiser hunden opp, ifølge gamle ”visemenn” inne nordisk hundekjørersport. Sporet er smalt og Vidar og Yeti løper lett selv om de må henge litt på hverandre for ikke å bli skjøvet ut av sporet. Et stykke etter Harestuvannet åpner sporet seg og blir nesten like bredt som gamleriksveien. Her setter de opp farten og galopperer lett innover. Jeg får tid til å stirre enda mer siden hundene tar den tyngste jobben. Jeg har spurt alle som påstår dette med heising i selen om en forklaring, men ingen har til nå greid å hoste opp en forklaring som holder vann. Det meste er oppgulp av ferdigtygde myter. Nei, nå må noen komme med noe troverdig snart. Den såkalte nomeselen er til nå den mest komplette trekkselen som gir stor bevegelsesfrihet for hundens viktigste bevegelsesorganer og som gir størst mulighet for frie luftveier. Men som alle ting så har den også sine begrensninger.. ..og da kan vi bruke andre typer godt gjennomprøvde seler som avlastning. Selen er faktisk det viktigste utstyret i hundekjørersporten fordi det er det eneste som hindrer hunden i fri framdrift og da er et viktig å kunne noe om bevegelser og gangarter. Visste du forresten at hunden har 6 gangarter?……. 

22.01.2010
Jeg våkner med et rykk og slår av vekkeklokka. Trøtt trykker jeg radioens på-knapp og får med meg dagens første nyheter. Så plutselig spisser jeg ørene som en hund og spretter opp av senga, spurter forbi badet og kolliderer med mine to hunder, Yeti og Vidar, i døråpningen…. ..gir dem en liten morgenklapp før jeg sparker i gang vaffeljernet og kaffetrakteren. I dag får jeg bloggtemaet servert på et fat. Norges styggeste hund!!!…. ..jeg trodde ikke det var agurktid nå midt på kalde vinteren med sprengkulde, jordskjelvkatastrofer, snart OL og greier. Hva får en ”stor” avis til å lage en stor sak av å kåre en hund til Norges styggeste? Hunden ”menneskets beste venn” heter det så fint, men det gjelder nok mest for de som er glad i hund, jobber og trives med hund, ikke ”hundefolk”. En gang traff jeg en som presenterte seg som en ”hestemann”, men da vi skulle prate om det som opptok oss, så viste det seg at hans eneste interesse var å spille på hester på Bjerke travbane. Det er sagt at hvis hunden er menneskets beste venn, så har hunden et problem. Problemet fikk vi for en tid siden presentert i en BBC dokumentar. Her fikk vi se hvordan mennesket avler fram defekter hos hund, bare fordi de ser kule ut. Store hudfolder under øynene, ekstreme rynker, defekter i skjelettet og masse mer. Se på utstilling hvordan vi presenterer vår beste venn….med dill og fjas. Da er det bedre å se på de store rasene som mer kan vise seg fram som de er. Med noen unntak så er det i hvert fall bedre enn hos de fleste smårasene. Og når vi har tuklet det til for våre beste venner, så skal vi kåre den styggeste. Vel betyr det ikke noe for den hunden som er kåret, kanskje et tyggebein ekstra eller ei tørr kule mer i skåla, men det forteller litt om vår og journalistens mest innholdsløse side.  Det som er flott med hester og hunder, de vurderer deg for sånn du oppfører deg, ikke sånn du ser ut. Glad og hengiven møter hunden deg tidlig på morgenen der du står trøtt, bustete, ubarbert eller uten mascara og med håret til alle kanter. De logrer med halen mens du retter på hentesveisen og pusser bort den råtne ånden. Der og da kunne den kåret deg til Norges styggeste og sureste hundeeier, men nei. De er bare glad for å se deg og gleder seg til den morgenturen du ikke får tatt fordi du skal rekke en avtale du hadde glemt. Men de sutrer ikke av den grunn og venter på turen neste gang du dukker opp. Når du har dumma deg ordentlig ut på jobben eller depper fordi du har kollidert på hjemveien, venter de på deg da også med like hengiven holdning. Jeg har erfaring fra at unge mennesker som har falt en del utafor samfunnets midtlinje og de som mobbes og aldri blir bedt på bursdagsfest når alle de andre blir det, søker hen til hester og hunder som på en beundringsverdig og fortrolig måte retter opp noe av det triste og leie. I går sydde jeg utstyr til AntrozoologiSenterets hunder. Vet ikke hva det er?… ..Jo det er de hundene som går rundt på syke- og gamlehjem og gir de gamle hengivenhet og sjelefred… ..noen å ruske litt i pelsen og klø litt bak øret i bytte mot god tid og en slikk tilbake.  For mange år siden leste jeg en spørreundersøkelse som konkluderte med at 10% av de hundeeierne som ble spurt, ikke hadde noe annet å leve for enn hunden sin.
I dag skal jeg ikke kjøpe VG.. ….ikke du heller? En ”Dagblad-analytiker” kommenterte i går at hvis Dagbladet skulle ha sjans til å overleve, måtte de kutte ut  kjendisstoffet, store pupper og alle sexskandalene og lage ordentlig avis med interessant innhold. Fikk ikke VG med seg det?  Vaflene!!!!…. ..de er ferdige…. …veldig ferdige. Vel, jeg greier meg med bare kaffe i dag. Ha en stygg dag.

19.01.2010
CM vet du vel hvem er. Ikke det? Jeg ble forleden kastet ut i en debatt og hadde altfor liten peiling på hvem CM var, men husker at jeg for en tid tilbake fikk jeg en oppfordring på e-post om å protestere mot at et eller annet TV selskap skulle sende noen programmer med ”hundeviskeren”. Og så glemte jeg hele greia, simpelthen fordi jeg ikke har TV. Vi snakker om Cesar Millan, en amerikaner som har gjort det til sitt levebrød å løse opp ”floker” mellom eier og hund.. ..og hunder imellom. I debatten skjønte jeg at CM var en ”varm potet” som noen slukte rått, mens andre skydde som råtten fisk. YouTube var tingen, der finner jeg det meste.. … og der fant jeg også masse klipp med hundeviskeren CM. Etter å ha sett igjennom en del klipp, slo det meg at han var en slags Carl I Hagen, den norske politiske ”menneskeviskeren”. En som snakker rett i kamera, presenterer problemet på en enkel måte og forklarer på en folkelig måte som alle forstår hvordan han vil løse det. Nå har ikke Carl I Hagen fått anledning til å løse noe problem i løpet av et kort program, men det har derimot CM. Han presenterer problemet, forklarer og handler og vi ser løsningen. Nå vet vi jo alle at sånne programmer er ”klipp og lim”, så også dette. Forklaringene hans er klare og greie, ikke noe tåkeprat, vanskelige ord eller timelange utgreiinger. Med fast grep ”visker” han at sånn skal det være.. ..og så blir det sånn. Og vi ser de to hundene som for 10minutter skulle drepe hverandre, vandrer side om side inn i solnedgangen.  Og så sitter en del hundefolk, som vet at det ikke alltid er så enkelt, igjen og føler dette som et lureri. Og visst har de på en måte rett i det. Men kjenner vi oss ikke litt igjen i ”hundeviskeren”. Når et problem oppstår og vi føler oss maktesløse, er det ikke da greit at noen handler og rydder opp og ”visker” en og annen i øret at ”sånn vil vi ikke ha det”  og så blir ro og orden opprettet. Dette er noe vi vet fra skole, hjem, arbeidsplass og ellers hvor vi måtte oppholde oss i livet. Vi forstår ikke alltid hvorfor ting gikk galt eller hva som utløste raseriet, men noen ordner opp og vi får den ro og trygghet vi trenger for å drive videre med vårt. Hunder har også det samme behovet for trygghet og grenser. Hmmm ...hvis vi bare hadde begynt tidlig nok med valpen.. …. … og ikke vær redd for å bruke en fast hand noen ganger, men den må være vennlig og fri for sinne. Og en ting til.. …masse kjærlighet, selv om det er en jakthund eller en sledehund.   

13.01.2010
”I ”sokk” my dogs every day”, sa en hundekjørervenn av meg da han var i Alaska for å kjøre hunder, til brølende latter fra de som stod rundt. Det var skarpt føre for potene og nødvendig med sokker for å unngå skader. Nå ligger jo uttalelsen av dette ordet farlig nær et engelsk ord som betyr noe helt annet.
Aldri har jeg i de snart 30 årene jeg har drevet produksjon og salg av blant annet hundesokker opplevd maken til etterspørsel.   Her for et par dager siden, skulle alle som var innom butikken ha blant annet sokker og mange av de som var på telefonen var også ute i samme ærend. Vi lagde sokker til alt fra Chihuaua til Grand Danois, ikke fordi de skulle beskytte potene i trening… ….nei de frøys på potene. Vel ned av trappa på vei ut til den daglige lufteturen ble de stående som forsteinet med minst 2 bein godt trukket opp under seg.  ”Jeg fryyyyyser og nekter å ta et skritt til”, var budskapet. Og som den ansvarsfulle hundeeieren de var, var det marsj inn igjen eller opp i armkroken med den lille vofsevofsen. Det var selvfølgelig sprengkulda vi nå har hatt i et par uker, som var skyld i beinløftet. Jeg trodde jo egentlig at hundene hadde den samme evnen til å tåle kulde på beina som f.eks fuglene. De avgir varme fra det nedadstrømmende blodet til det blodet som er på vei opp. Smart ”triks” det der, men er vi i ferd med å gjøre hundene mindre skikket til å være ute ved å kle på dem like mye som vi gjør selv. På den andre siden er det et godt tegn at vi tar vare på våre hunder og viser den empati som er nødvendig for at de ikke skal lide i ”utrengsmål”. Media i det siste har trykt historier om dyreeiere som har vist så liten kunnskap, empati og interesse at de burde for evig og alltid miste retten til å ha dyr.
For 20 år siden, var sokker et lite kjent begrep selv for en hundekjører. Hva gjør at det brukes tusenvis av sokker pr.år i dag. Har vi fått dårlige hundemateriell. Nei, men treningsmengdene er mye større og treningsåret er lengre enn det var før, og bevisstheten om at en hund ”på felgen” ikke er til mye nytte. 

10.01.2010
Iiiiaaahh.. ….sesongens første lange løp er i gang. Gausdal Maraton 200km. For mange kjørere er det den første prøven på hundenes form og om spannet fungerer bra og hvilke hunder som ikke greier å stå distanseløp. Det er likeså stor test på kjørerens kunnskap om trening, fôring, læring, kontakt med hundene og evne til å motivere dem når det røyner på utover i løpet. I de 35 årene jeg har vært med og på sidelinjen av denne sporten, har jeg hørt mange underlige kommentarer og bortforklaringer på hvorfor ting gikk som det gikk. Men en ting skiller seg klart ut.. ..de som står på året rundt med trening og stell av hundene, de som rusker hundene vennlig i pelsen og viser en omtanke for dem, de får noe tilbake i form av gode resultater  …..gang på gang.. … år etter år. Selvfølgelig er gener, linjer og typer viktig, men det ser ut til å være underordnet godt arbeid. Hunder på kjetting må betegnes som ”lagring” og i motsetning til vin blir hunder på kjetting bare dårligere og dårligere. Kjetting fungerer bare i forbindelse med trening som hvile og restitusjonssted, vel og merke dersom hvilestedet holder mål. I de siste dager har vi gjennom media fått se hvordan noen oppstaller kjørehunder. Heldigvis er dette unntakene, men disse oppslagene kan  sette seriøse hundekjørere i et dårlig lys. Vi må aldri godta eller bortforklare sånt hundehold. 
Hvis vi ser på humanidretten og hestesporten, ser vi mange eksempler på overtrening. Her er det store ressurser og bare en utøver å konsentrere seg om, enda er overtrening et utbredt fenomen. Hva med hundekjørersporten som har mindre ressurser og 10 – 16 utøvere om gangen. Når du ser 14 hunder foran en slede er det lett å tenke på det som én enhet. I realiteten er det 14 enheter. Gå inn på Seleverkstedets pulsprosjekt 1, så ser du hvor store intensitetsforskjeller det er i et spann og hvordan intensiteten forandrer seg etter hvor hunden går i spannet. Lykke til alle dere som skal ut i konkurranse denne vinteren.

08.01.2010
Først er det en lang biltur, så er det gjennom en låst bom og så er det videre på en skogsbilvei.. …og der…. .. der ligger mitt kloster. Ei lita koie av tømmer tettet med mose og med bølgeblikk på taket. Sentralfyren er en kjempeovn med piperør gjennom taket. Veden kan jeg ta i den enorme skauen, men foreløpig har jeg unnet meg den luksusen å få den kjørt opp av en  bonde i nærheten. Dette er min luksus og jeg ville ikke ha byttet den bort mot allverdens luksus med hyttepalass, nedoverskibakke, heiser og afterski. Dette er den rake kontrasten til hverdagens kjør. På liggestedet sitt ved siden av ovnen ligger mine to polare alaska huskyer og nyter varmen. De har gjort en liten jobb for meg ved å trekke pulken opp til koia. Her er det ikke brøytet om vinteren, så det må vi stå for selv, hvis ikke Robert Sørlie eller en av mine andre nabokoiehundekjørervenner er der for å trene. Da kan det bli en koie til koie runde på treningssporet. Hjemfarten går i måneskinn med dobbelsylindret huskymotor. Et par tre dager her og sjelen kopler inn skjermspareren og hvilemodus. Ikke sjelden er det sprengkaldt på disse trakter og bikkjene trives best inne, selv om de er av den polare typen. Det er en utbredt misforståelse at de polare hundene trives best ute når det er kaldt. De trives ute og de mest polare greier seg godt i kulda, men som ekstremsortutøvere og en av verdens aller mest utholdene atleter, må de ha en behagelig temperatur når de skal restituere etter en hard treningsøkt. Når det er kaldt styres blodet til de indre deler av kroppen for å beskytte den mot nedkjøling og da ”parkeres” restitusjonen. Dette har jeg sett gode eksempler på under mine pulsmålerprosjekter på Femundløpet gjennom flere år. Selv halm, dekken og ullteppe er ikke godt nok under veldig kalde forhold. Ta godt vare på hundene dine, de gjør en god jobbe for deg.   

04.01.2010
Yeahh.. ..sånn skal et nytt år begynne. Ikke bare med blanke ark, men også med full lommebok og sprengfull konto i banken……snart!!.  Ikke før er jeg tilbake fra ferie hos venner og en liten tur til min spartanske koie lang inn i skauen, så smiler ”lykken” til meg fra min nylig påslåtte PC. Mr.X langt der ute i verden et sted har fått kreft. Stakkars han, ingen hyggelig melding å få på det nye året. Men Mr.X har en del penger, mange penger, hele 17 mill. US dollar har han hemmelig lagt til side. Han skjønner at han ikke kan ta dette med seg dit han skal. Selvsentrert og egoistisk har han vært hele sitt liv, og dette plager ham nå. Han vender seg til Gud for å få fred i sin sjel og som et klarsyn kommer et navn fram.. ..mitt navn. Jeg, av alle på jorden, er nå utpekt til å ta meg av pengene og fordele dem til forskjellige veldedige organisasjoner. Jeg blir den som skal få hans sjel ut av skjærsilden, men det må skje fort og jeg må fluksens sende inn alle mine personlige data til hans hemmelige e-post og deretter kan jeg lene meg tilbake og innkassere 20% av pengene.. ..det blir omtrent noe sånn som 25mill norske blanke kroner. Sånne har jeg fått før også og ikke trodd det var mulig, men i år skal jeg casje inn alle pengene som blir tilbudt meg på nettet, alt fra fond som enkene etter allverdens avsatte presidenter og diktatorer vil ha meg til å få ut av landet, eller alle de advokatene som påstår at jeg har en stor uavhentet arv liggende akkurat hos dem, eller alle de vanvittige summene jeg har vunnet i de lotteriene jeg aldri har deltatt i. Men hvorfor vinner jeg aldri i lotteriet til Sanitetskvinnene som sitter borte på kjøpesenteret og som jeg kjøper lodd av hver gang, masse lodd… ..jo, engang vant jeg en gryteklut.                                                                                     
 Ellers blir mine nyttårsforsetter å finne nye måter å jobbe med hundene mine på, være kreativ, lære mer om hunden som dyr og nettopp mine hunder som individer. Finne nye spennende vinklinger på gamle fastgrodde aktiviteter. Stige ned fra den høye hest og lytte og se og lære mer av andres erfaringer. Ha et godt nytt år alle sammen.  

30.12.2009
Svinkaldt i Harestudumpa nå, -29, og da blir det hoppetau og armhevinger i mangel av vedfyring. Varmepumpa har fått kuldesjokk og står bare og gisper etter luft. Alt elektrisk går for fullt. Men er det ikke det vi vil ha da, god gammeldags vinter med mye snø? Den globale oppvarminga innhenter oss jo snart allikevel, så vi får bare nyte det kalde draget så lenge vi har det. Det blir jo noe å fortelle barnebarna når vi går rundt i kortbukser midtvinters. Ha et iskaldt og frydefullt godt nytt år alle sammen og ikke vær redd for å lære mer om det du driver med. Vi er alle nybegynnere i den store sammenhengen :o))

24.12.2009
På en måte blir det en hevet julestemning når snøen laver ned omgitt av noen få behagelige kuldegrader. Bilde av en trist julestemning står preget inn på min netthinne, da barna med fakler, for noen år siden, skulle tenne julegrana på plassen rett utafor butikken. Snø var det ikke og regnet plasket ned over våte forventningsfulle barn med fakler som ikke lyste mer opp enn en fyrstikk. Jula skal være en glad tid hvor gavmildhet, sosial omgang med artsfrender og ikke minst god mat, skal stå i høysetet. Allikevel er det ikke alltid sånn. Mange sitter aleine og føler på ensomheten som blir større når stemningen stiger hos alle andre. Barn gruer seg til far eller mor åpner den første flaska som liksom skal gi en pangstart på en "glad" julestemning. Å håpe på at alle barn får en noenlunde grei jul i år, blir som å håpe på verdensfred ved et trompetstøt. 
Denne jula åpnet fint med masse lett nysnø som strittet imot da jeg skulle jage den bort. Selvfølgelig måtte jeg måle pulsen på dette også... ...opp mot  75% av max. Gratis trening og veldig miljøvennlig. Mens jeg løp rundt med skyveskuffa, lurte jeg på om hundene har noen merkedager eller høytidsstemning. Blir de nedtrykt og kanskje litt engstelige når de ser "flokklederen" plutselig synge av full hals, ta andre i hendene og gå rundt og rundt et tre som han har tatt inn i stua. Han gjør da aldri sånn ute på tur, enda der er det mange trær å gå rundt.
Ha en riktig god jul og ta godt på deg når du går ut i det nye kalde nyttåret. Vi får håpe at det enda er noen år til gjennomsnittstemperaturen skal synke under 0 og alt kommer ned som regn i stedet for snø. Og husk bikkja og småfuglene, de er avhengige av deg. 

11.12.2009
Korsfest, korsfest.. …det handler om hunder som skader, hunder som dreper, slemme hunder, farlige hunder, aggressive  hunder, både de som har gjort og de som kanskje kommer til å gjøre. Og så handler det om de som sitter på gjerdet og har noen meninger om det og de som prøver å gjøre noe med det… ..Cæsar Milan for eksempel og mange andre. Det virker på samme måte som i politikken… ..en side ytterst til høyre og en side ytterst til venstre. Det virker som  alle er ute i kantene og nesten ingen på midten. En side som jobber praktisk med problemet og en side som jobber med det teoretiske. Obama hadde en fin tilnærming i sin fredspristale, ”krig er noen ganger nødvendig på veien mot fred”. Vi løser ikke alle problemer med læreboka. Noen problemer er komplekse og krever så mye tid og ressurser at det i praksis ikke lar seg løse, da kan avliving være nødvendig .. ..eller en kort ”krig” på veien mot fred, men for hvem? En ting er klart, individet vil alltid være underordnet i et samfunn. Eller sagt på en annen måte… ..en hund som er til fare for omgivelsene, eller som virker så skremmende på de som de til daglig møter eller må omgås, har ikke livets rett, selv om det i de aller fleste tilfeller er eierens feil. Skremmende kan bety at hunden går løs, har utagerende adferd eller handles av en fører som viser liten forståelse for problemet. Det kan være hunder av mange raser og størrelser. Voksne som selv ikke tør å være ute eller slippe sine barn ut for å leke vil i lengden få en nedsatt livskvalitet. En ansvarsfull hundeeier vil i de aller fleste tilfeller skape et godt og trygt forhold til andre i sine nære omgivelser… ..og det er heldigvis mange av dem.

05.12.2009
Nå har jeg jobbet meg gjennom den første perioden uten å bruke ordet NEI (nesten da), og det gikk ganske greit. Allikevel føler jeg at det er noen situasjoner da det absolutt er på sin plass med et ”nei”, bare med små bokstaver. En ting er å avlede en situasjon, en annen ting er å si at dette er absolutt ikke tillatt, verken nå eller seinere…. ”nei”…… og så ros etter ønsket resultat. Et ”nei” er like mye en kommando i likhet med ”dekk” eller som et styringsord lik ”høyre”. Dersom det ikke følges av ”slag og spark”, vil det etter min mening ikke oppfattes av hunden som en straff. Eller tar jeg helt feil ?? Jeg har også en yrkeskarriere som lærer.. …og elev, og kan godt huske når jeg fikk igjen stil eller annen fri skriving og det var mer rødt enn blått. Alt var rettet på og setningene var liksom ikke lenger mine egne og motivasjonen til å være kreativ minket. Men alle faser i livet og i opplæring har behov for differensiert bruk av ”ris og ros”. Min gjeterhund Trask hadde så stort  indre ”trøkk”  at instruktøren på et gjeterhundkurs sa at jeg burde dempe bruken av ros og belønning. En av mine hunder i dag, alaskan huskyen Yeti, har så stort ”trøkk” framover at ros for å jobbe framover er uten mening. Alle hundene jeg har hatt (grønlendere, sibirske huskyer, alaskan huskyer og border collie) har levd mye inne med katter og mat på bordet. De jeg har i dag (alaskan huskyer) går fri i butikken som har griseører og annet tørket snacks liggende i hodehøyde og med kunder som går ut og inn og dører som av og til står åpne. Det er ”nei” å ta katter, stjele mat eller å forsvinne ut en åpen dør. Å avlede sånne situasjoner, føler jeg blir uten mening. Jeg vil formidle at det ikke er lov til dette ei heller storme etter sauer, verken nå eller seinere. Det en lydig hund opplever som kompensasjon for å ikke gjøre det ulovlige og "farlige", er stor frihet. Læring på alle alderstrinn er viktig og "nei" er et av mange ord som blir brukt og det betyr "ikke gjør det du er i ferd med å gjøre nå" og da kommer det roooos når handlingen avbrytes. Jeg mener at det er hvordan ordene blir brukt som er mer viktig enn ordene selv. Men jeg har blitt mer bevisst bruken av "nei" etter diskusjoner med andre og prøver å bruke ordet som et positivt styringsord som ikke skal drepe kreativiteten og gjøre hunden usikker. Vi som er opptatt av hundekjøring er avhengig av å ha hunder som er trygge og kreative.

28.11.2009
"Når noe går galt" er et begrep som har vært mye brukt i det siste året. Vi har hatt store og små kriser som har vært katastrofale for mange, mens andre igjen har greid seg rimelig bra. Samtidig har også noen få skodd seg fett på andres elendighet. "Luftslott" bygges opp på visjoner, gode ideer og ikke minst veltalenhet. Pyramidespill eier ikke ei krone, rederier har ikke en robåt engang. Innskuddsobjekter har ikke engang en vegg å slå spikeren i. Analysene av krisene peker i mange retninger. Nye foretak som krasjlander under avgang, konkluderer med at "kundene sviktet". Hvilke kunder?... ..de hadde jo ingen kunder fra før. Det renner inn i e-postmottakeren min, tilbud om rikdom og lykke uten at jeg trenger å røre en finger. I nyhetene akkurat nå hører jeg at et velrenomert firma som satset større og fikk mange styrtrike investorer er i ferd med å buklande.. ..systemsvikt?
Hundekjøring har i over 30 år vært mitt "slott" både som aktiv, "hangaround" og yrkesrelatert. I denne tida har jeg erfart akkurat det samme som innen næringslivet og resten av samfunnet. Troen, planene og visjonene er ikke verd en dritt før du får på deg kjeledressen og hodelykta og kommer deg ut i vintermørket. Tro er ikke verd  noe uten innsikt og ydmykhet, planer er ikke verd noe uten kunnskap og visjoner er ikke verd noe uten en fandenivoldsk evne til å jobbe. Underveis finnes mange små finesser som er viktige for helheten, men ingen snarveier. Alle hunder har samme behov for trygghet, riktig ernæring, læring og trening.. ...dag etter dag, år etter år. Sakte, men sikkert vokser helheten. Du kan sitte inne i stua og legge planer for neste treningsperiode eller økt, men dersom du ikke greier å kommunisere med hundene som skal utføre treningsøkta, hva er da planene verd? Alle "problemer" og "parkeringer" har sin historikk, de oppstår sjelden der og da. Da gjelder det for oss å ha fulgt med i "historietimen".
 

24.11.2009
Kommer inn på en debatt på en fuglehundside og kjenner denne igjen fra sledehunddiskusjoner. Allikevel vil jeg si at denne debatten ligger godt etter oss i utvikling. Føler at hundekjøring har kommet over i et veldig fruktbart spor og spesielt etter at jentene har gjort det så bra i det siste. Mindre muskler, mer kunnskap, mer omsorg  og mykere stemme funker best på lengre sikt. Visst virker "macho-metoder" også… …… i hvert fall rundt den første svingen.

14.11.2009
Han ser ikke ned engang, men stirrer rett i kameraet og kommer med en ferdigtygd svada om at her er alt i skjønneste orden og alle har det så bra som det er mulig å få det. En gang i mellom kommer det en bisetning om tilfeldig glipp i rutinene. Ingen spor av empati eller lovnader om bedring. Jeg snakker om rovdyr i bur, rev og mink. Det nytter ikke å vise til fin pels eller feite dyr, dyrene lider innenfra. De er blitt apatiske og fratatt det initiativet som genene har gitt dem. De har også en instinktiv skyhet, men hvor kan de gjemme seg når ”faren” truer? Målet mitt er en gang å få pulsmålt stresset disse dyrene er utsatt for. ”Life is stress and stress is life” heter det, men disse dyrene får bare det negative stresset, de får aldri sjansen til å stikke av, kjempe for livet eller lære seg å bli kjent med det som trigger stresset. De må bare  passivt venne seg til det. Nei da, jeg er ikke mot bruk av pels, men den må være tatt på rot og i flukt av en som tør og orker å bevege seg der dyrene lever og som har respekt for dyrene og ærbødighet for naturen.

07.11.2009
Tenk deg at du spenner på deg skiene på en lang sandstrand uten snø, tar på deg et belte og fester 2 sterke og raske hunder i sele til beltet.. ...sånn var det jeg opplevde årets første snørekjørertur i går. Endel våt nysnø hadde i løpet av natten lagt seg over det 2 dager gamle laget og dannet et vinterlig bilde på skogsveiene i utkanten av Harestua. Og selvfølgelig hadde jeg glemt å ta av fjorårets gamle klisterlag fylt av møkk fra svevestøv, industriforurensning, fjorårets influensavirus og atomkraftverkenes dårlige ånde. Da måtte de nykjøpte jaktskiene fram som jeg så vidt fikk prøvd i fjor. Breie, korte og med et solid "anti-skli-bakover-felt" var de suverene til å tråkke seg framover i dyp løs snø og til puddersnøkjøring i bratt terreng, men fullstendig uegnet til snørekjøring med hunder. De styrte til alle kanter samtidig og sto dønn fast i snøen. Jeg kunne like godt ha snørekjørt med trugene mine.
Så det som skulle bli en lett tur på årets første vinterdag, ble en max-anstrengelsestur for både hundene og meg. De dro så hardt de maktet og jeg løp så fort jeg kunne. Selvom farta var minimal, ofte nedi skritt, var pulsen deres oppe i skyene og "alt" av raske muskelfibre var aktivert. Det er en misforstått oppfatning at raske muskelfibre bare brukes i stor fart, de brukes også i skritt dersom hunden har noe å trekke på. I dag er klisteret borte og vi ser fram til en lettere tur med normale ski og bedre gli.  

02.11.2009
Året er på sitt aller mørkeste nå, selv om det er litt tid igjen til sola har sin minste bue over horisonten. Svarte våte veier sluker billyset. Følte meg som en "pusling" da jeg i helga kom kjørende nedover Hallingdalen i stummende mørke på svingete veier og jeg ble innhentet av det ene vogntoget etter det andre. Jeg kjørte i 80 og regnet plasket ned. Det føltes som om jeg bare hadde to stearinlys i fronten på bilen. Helt på tryne og null kontroll dersom det hadde skjedd noe foran på veien.
Prøvde Silvas nye hodelykt på kveldsturen med bikkjene i går kveld og den lyste som et vogntog på full styrke, så heretter bruker jeg nok den i tillegg når jeg kjører bil i mørket. Trengte ikke hodelykt til helgas prosjekt for der var det deilig tørr nysnø. 5 timer på ATV ble litt i kaldeste laget på tross av mye klær, men noen gode pulsfiler og nye oppdagelser av hundenes "hemmeligheter" oppveide dette. Det er ofte jeg finner noe annet enn det jeg tror. Jeg slutter aldri med å forundre meg over det jeg finner. 

31.10.2009
Ikke før vi er ferdig med finanskrisa, velter det en ny fare innover landet. Finansinfluensaen avløste fugleinfluensaen og nå er det altså grisen som har fått sitt navn tilgriset av snørr og tårer. Over en million skal visstnok bli syke og mange av oss skal dø. Det rapporteres og kaos og ville tilstander der de første vaksinedosene settes. Avisene har tatt fram krigsoverskriftene. "Ikke treng, ikke treng i køen.. ..alle får". Min mor på 90 år kunne ikke få nå fordi hun ikke var gravid eller overvektig eller syk nok. De første snikerne i køen er avslørt allerede.. ...tenkte vi det ikke, de med makt og posisjoner og lange armer. Siden jeg verken er gravid, tjukk eller syk, ikke som jeg vet om i hvert fall, så må jeg bare sitte med henda i fanget og vente på den gryntende undergangen. En ting kan jeg i hvert fall gjøre.. .. og det er å pulsmåle selve angrepet og slagsmålet som utkjempes i kroppen og  hvem som vinner i finalen. Dette har jeg faktisk gjort før, men de jeg pulsmålte da, tapte allerede i kvartfinalen. Noe positivt kan jeg i hvert fall få ut av elendigheta. Morgenpulsen er fortsatt på trygt nivå, men følg med.. ..så lenge bloggen går er det liv. Kanskje jeg har griseflaks denne gangen også, selv om jeg er født på fredag den 13. God helg.

28.10.2009
Forleden hørte jeg i nyhetene at vi i Norge faktisk hadde like store problemer med overvekt i samfunnet som USA. BMI (body mass index) er det det vi måles etter. I en avis nylig stod det om en bodybuilder som ikke fikk operasjon fordi BMI var for høy. Problemet for han var at overvekta hans satt rundt bicepsen. Det hender ikke sjelden at jeg kommer opp i diskusjoner om vekt og overvekt på hunder og siden jeg ”jobber” i alle typer hundemiljø, opplever jeg store meningsforskjeller når det gjelder vekt og overvekt. Her forleden kom det inn en flott muskuløs rottweiler som hadde blitt dømt ut av ringen fordi den var for ”tynn”, og jeg har sett ”feite” eksemplarer av rasen som vinner i ringen. I 1979 var jeg engang med på å begrave en 3 år gammel elghund som døde av overvekt. Vi gravde og vi gravde og synes aldri vi fikk stort nok hull til å få ”liket” nedi. Den bodde hos ei snill dame og fungerte som hennes sønn, og hun synes ikke den var for tjukk. På den andre siden tråkker jeg også mye i ”mitt miljø”, slede- og sportshund” og kan se eksempler på det stikk motsatte. Sørg for god mosjon og næringsrik mat, så har du en lykkelig hund.. ..og lær hunden din noe dere kan få glede av.

24.10.2009
En ting lurer jeg på. Vel, det er nok flere ting jeg lurer på og ikke skjønner, men her forleden hadde Katja Petrell og jeg for 3. år på rad et 3 timers kurs i pulsmåling av hund og hva vi kan få ut av det, på en dyreklinikk. Og igjen for 3. år på rad er salen full av bare kvinner. For å være helt ærlig, så så jeg snurten av en mann en gang, men er litt usikker på om det var en kjæreste til en av deltakerne. Fra min tid i hestemiljøet var det også nesten bare jenter som stelte hestene. Gutta kom når noe skulle handteres eller det skulle lekes litt cowboy. Hoppe i høyet var også en guttegreie, hvis det var jenter der da. Jeg tror kontakten med dyr kommer med god tid og kjærlige hender som stryker og strekker. Pisk, sporer, pigghalsband og røsking i kobbel og line, er nok en kompensasjon for fraværet av positiv kontakt og læring.   

22.10.2009
”Gå bak” sier jeg til Vidar og Yeti, og så går jeg raskt en fast rute på en halv time. Det eneste hundene har å gjøre er å forflytte seg selv. Denne turen har jeg tatt ganske mange ganger i det siste for å se hvor mye det koster hundene i å bare forflytte seg. Når runden er gjort lastes pulsmålernes data inn på PC´n og så henter jeg en kopp kaffe og setter meg for å studere resultatet. Kanskje jeg kan finne noen nye problemstillinger? Det hender at jeg setter i gang et prosjekt for å få svar på noe jeg lurer på og så finner jeg noe helt annet interessant å forfølge som jeg ikke hadde tenkt på forhand og jeg tar helt av…… Nå har jeg funnet store forskjeller på hundene, altfor store. Jeg bare MÅ finne ut hvorfor.

19.10.2009  
”Neeeeeii…!!”. hvem kjenner ikke dette ordet og har brukt det i mange situasjoner. Jeg sjøl bruker det i mange situasjoner for å bryte av en handling.. ..kanskje litt for ofte. Jeg treffer hundefolk i mange sammenheng, og ofte kommer vi inn på trening og læring. Da blir dette ordet nevnt. ”Jeg har aldri sagt ”nei” til hunden min, sa en til meg. ”Ikke rart”, tenkte jeg, ”det ser ikke ut som om hunden hører på deg heller”. Men det kunne jo være andre årsaker til det.
I et sosialt lag forleden dukket dette ordet opp igjen i en heftig diskusjon om skole, elever og læring. Tenk alltid positivt, var budskapet. Hvis vi tenker oss at vi sier til vår partner i livet: ”Elsk meg litt da” i stedet for ”hvorfor vil du ikke elske med meg” så er det kanskje ikke så vanskelig å forstå. Og gradvis gjør det noe med mine holdninger til bruk av det ordet. Når jeg tenke over det, så bruker jeg nok dette ordet altfor mange ganger i hundesammenheng ... …og kanskje kan jeg klare meg helt uten. Hmmm….en utfordring.   

10.10.2009
"Hallo......", mannen i den andre enden av tråden kremter..."kan dere lage noen halsband til meg?". Ja, klart vi kunne det. "Du skjønner jeg vil at det skal se ut som et vanlig halsband, men på innsiden skal det være noen pigger". Jeg forstod fort hensikten, så svaret ble et kontant ....."nei!". Da jeg foreslo at han skulle lære dem til å gå bak i stedet, kom den vanlige forklaringa som jeg har hørt mange ganger før..... "dette har du nok ikke greie på, denne rasen lar seg ikke kommandere til slikt. I de 28 årene jeg har drevet verkstedet, har jeg fått mange bestillinger på, og spørsmål om utstyr til hunder som skal hindre dem i å gjøre både det ene og det andre og like mange myter og bortforklaringer. Noen av disse mytene kan virke logiske, mens andre er fullstendig på jordet. Som at hunden ikke må ha vann de siste 12 timene før en konkurranse. Denne kommer i hvert fall ikke fra hundekjørermiljøet, som er ekstremt flinke til å "vanne" hundene både før og etter trening og konkurranse. Her om dagen ble jeg presentert for en gammel "gjenganger" som jeg opp igjennom årene har hørt endel ganger. "Har du en gang hatt en hund inne eller i sofaen, vil den ikke løpe i selen mer". At denne stammer fra hundekjørermiljøet er vel ingen overraskelse. De fleste av alle disse mytene tror jeg lever og gror i utkanten av miljøene, en slags subkultur. Den som ikke tør å bryte mytene, kommer seg aldri videre. Ta en titt på disse før du legger på og ha en fortsatt god helg.  http://www.youtube.com/watch?v=zoosGbIZasA&feature=related 
http://www.youtube.com/watch?v=eHaEzGz0HeE&feature=related

07.10.2009
Trening er et ord som brukes i mange sammenheng. Isolert betyr det å bringe en tilstand fra et lavere nivå opp til et høyere. Målene kan være kortsiktige eller langsiktige. Vi har satt oss et mål om å oppnå noe, f.eks 10 kg lettere før badesesongen eller en olympisk medalje om 4 år. Hvordan vi gjennomfører denne treninga er avgjørende for resultatet. En ting er sikkert.. ..det finnes ingen snarvei til suksess. I disse dager er jakt er jakta i full gang og det jaktes full dag både i skog og i fjell. Arbeidsbelastningene i løpet av ei uke kan være veldig store og vi krever mye av en jakthund. Slitne, dehydrerte og med såre poter legger mange seg tilrette for natta for å restituere til en ny dag.. ..og en ny dag....og en ny dag etter der igjen.
Tenk på at hunden ikke er skapt for skippertak. Trening av kropp og poter og god fôring året rundt er viktig for at en hund skal holde jakta ut.. ..år etter år. Vann er definert som det viktigste næringsstoffet og er med i ALLE kroppens prosesser. En god innsats er avhengig av at du fyller og etterfyller vanntanken på hunden.. ..den greier det ikke selv. Når hunden drikker fra en bekk har den allerede en negativ væskebalanse. 1% tap av kroppsvæske er regnet som 10% tap i ytelse.. ...det kan være den elgen du manglet det.. ..eller nok et par harer. God jakt

04.10.2009
Velkommen til min første blogg. Den skal handle om noe av det som opptar meg mest akkurat nå, nemlig hva hunden gjør og føler sett gjennom en pulsmåler. Det er 15 år siden jeg oppdaget hvordan det lot seg gjøre å ”titte” inni hunden for å avsløre noe av dens indre hemmeligheter.. ..hvis det er noen da. Hittil har jeg for det meste brukt det til feltstudier innefor alle typer av hundesport, noe hestesport og som pulstekniker for forskingsgrupper og til støtte for hovedfagsoppgaver på andre dyrearter. Noen eksempler finner du på Seleverkstedets pulsprosjekter http://www.seleverkstedet.no/Sider/om_pulsmaaling.htm , og flere kommer etter hvert.
Du har sikkert stått og betraktet din eller andres hunder når de foretar seg noe eller når de ser bedende rett inn i dine øyne og lurt på hva som foregår ”der inne”. Noen hunder har et intelligent blikk som liksom trenger dypt ned i sjela di for liksom å granske deg. Er det null og niks bak disse øynene, kanskje et visst rot styrt av masse instinkter, eller et stort intelligent nettverk av tanker og betraktninger satt i et system vi ikke kan forestille oss.