Blogg

Velkommen til Jans blogg. Her finner du mange av mine tanker og meninger om hunder og deres liv, hvordan vi behandler og trener dem. Mitt liv, som begynte i 1948, har vært gjennomsyret av interesse for og arbeid med hester og hunder. Halvparten av livet mitt har jeg hatt dette som yrke. Likevel er det med største ydmykhet jeg vil skrive om alt det som møter meg i hverdagen fra egne og andres hunder.

Tirsdag, 22. september, 2015
Søndag, 15. mai, 2011

Når du står der med dine hunder og har tenkt å begynne med hundekjøring, er det 3 ting som er veldig viktig…SELEN, fordi det er her hunden føler trekkreftene…..LINA, fordi det er hvordan denne er utført som avgjør nytteeffekten og kan påvirke skadefrekvensen ….. og SOKKENE fordi det er i dette punktet hundens kraft overføres til hastighet. Dette gjelder enten du har en hund eller ti….hundekjøring er det uansett. Hundekjøring er i medvind. De små hunder skal opp av veskene og eiere med de litt større hundene drømmer om å henge etter innover en solfylt vidde. Det spørres etter slede, sparkesykkel, vogn og pulk. Hunder som skal på utstilling, skal trenes muskuløse i en fei. I dette kjølevannet gror det opp mange som skal berike seg på salg av det utstyret vi trenger. Det kopieres, importeres og utvikles i et stort tempo….farger og design er viktig og salgsfremmende og deretter krydres produktene med lovord og de positive kommentarene renner ut nesten før innpakningspapiret er tatt av. Vær alltid kritisk og ikke nøl med å spørre ”åffer de a”. Ikke slå deg til ro med ”sånn er det bare”. Spør om dokumentasjon og referanser. Det er DIN hund det gjelder. Du handler på vegne av den og ditt valg påvirker dens hverdag i positiv eller negativ retning. Den kan ikke si ifra på din måte, men på sin måte som ofte er uvillighet og ”trass”. Lær deg grunnprinsippene for hundens bevegelser og gangarter og vurder kontinuerlig det du driver med…..FOR HUNDENS SKYLD. Lykke til

Søndag, 6. februar, 2011

Under hele Femundløpet har jeg tenkt at dersom kjøreren hadde en liten skjerm som viste hver hunds gjennomsnittlige intensitet i prosent av maxpulsen og når hunden hadde overtrådt den anaerobe terskelen, som på forhånd var kjent, i mer enn 5 minutter i strekk, så hadde det lyst et rødt diodelys på den hunden det gjaldt. Kjøreren kunne så observere spesielt denne hunden og plassere den et annet sted i spannet, eller en hund som trengte et plassbytte for å få opp trøkket litt….bare en tanke, men absolutt ikke umulig å få til. Men hvor langt er vi villige til å gå i teknifiseringen av sporten som hadde sitt utspring i friluftsliv. Målere og annet teknisk utstyr som brukes i sport og idrett i dag, bør nok forbli til kunnskapsstudie når vi trener. Mange er opptatt av å ha bra utstyr og fôre bra på løp og tenker kanskje ikke at det er all treninga året igjennom som er den desidert største belastningen.
Nå jages det mot mål med Sigrid og Robert i hovedrollene. Sigrid uttaler at Robert sine hunder er gode til å jage og at han kjører fortere enn henne i nedoverbakker. At hans hunder en gode til å jage, betyr at de ikke slipper taket i de foran så lett, noe som igjen betyr at de er i bra form og godt humør. Men alle som kjenner Robert vet at han så absolutt ikke trenger noen å henge seg på for å kjøre fort. At de løper fort nedoverbakke kan også tyde på at de er relativt skadefrie og ikke har plager i skulder eller håndledd. Faren kan være at for hard nedoverkjøring kan tvinge fram skader nå som de er slitne. Den eneste skikkelige bakken de nå har foran seg er vel bakken fra Grådalen og ned til Rambergsjøen, drøye 3km med et fall på ca 200m. Her kan Sigrid miste ledelsen om hun er uheldig. I bakker og på flat kjøring kan hun sige ifra, men bør ikke få Robert for nærme innpå seg. At Sigrid sine hunder går dårligere i nedoverbakker, kan tyde på at hun vegrer seg for å slippe på eller hundene allerede kan våre ”såre i fronten”. Pulsmåling jeg har gjort i Femundløpet på Roberts spann har vist at han greier å mane fram ekstra krefter hos hundene på vei inn mot mål. Dette har jeg aldri sett på andre spann jeg har målt. En ting er sikkert, og det er at det er to veldig god kjører med topptrente hunder som nå kjemper om VM tittelen i den største klassen. Men….små uhell og et øyeblikks konsentrasjonssvikt kan snu om på stillinga. Hvem som passerer målstreken først blir bare gjetting……Sigrid kanskje?
Bak er det et felt på en 10 kjørere som gjør det bra, alle med solid erfaring. Bak der igjen …..og enda bak der igjen ser det ut til å gå litt trått. Den godeste Kjell Smestad sa engang at det gikk så sakte at han fikk et personlig forhold til hver merkestikke. Han rådet også nybegynnerne til å sparke litt ekstra i bakkene dersom de så at ravnene begynte å kretse over spannet, dette for å vise ravnene at det fortsatt var liv.
Hva så med din hund som ligger og purker og koser seg i peiskroken, kan den bli en sånn ”råtass” som drar deg rundt i påskefjellet? Klart, men det må mye trening til, både mentalt og fysisk. Husk at uti løypa eller på skogsveien er det hunden som møter alle farer før deg. Den skal uansett hva som skjer løpe forbi. Skal det stoppes, blir det din vurdering og du gir beskjed om å stoppe. Dette gjør at du må trene på at hunden går foran deg og søker et større marsjtempo enn ditt. Denne forskjellen kalles trekkraft. Dersom du ikke har tillatt dette før, er det ingen grunn til at den skal gjøre det nå…..eller seinere. Derfor må du vise at du er fornøyd med at den gjør dette….vel og merke når du vil det. Hvordan du videre skal gå fram skal jeg skrive om neste gang. Ha en fin dag og ikke glem å få med deg sluttspurten på Femundløpet 600km før du går ut i det fine været.

Lørdag, 5. februar, 2011

Hjemreisa har begynt og spenningen stiger i Femundløpets- og VMs lengste distanse, 600km. Det er nå bota skal betales om spannet er kjørt for hardt i forhold til treningsgrunnlaget. Når en hund blir urimelig sliten, er sjansen for skader i håndledd og skuldre størst. Nakkelina gjør at en hund som henger litt ikke alltid kan velge hvor den vil sette beinet, dessuten har den ikke nok kraft til å motstå en vridning eller overbøying og resultatet blir halthet. Da blir resten av distansen fram til neste sjekkpunkt en tilværelse halvveis under sledetrekket. Der blir det litt ekstra forpleining og rett i halmen når resten av gjengen setter kurs ut mot sporet igjen.
For de som ikke har tenkt igjennom distansen, så er det Oslo – Trondheim og derfra inn til svenskegrensa. Og tro meg, det føles lenger å kjøre en viss strekning med bil enn det gjør når du står på en slede. Du lever liksom på en annet gir….reduksjonsgir, og får tid til å se på og reflektere over ting du ikke har tid til i hverdagen. Mange av de ideene jeg har jobbet med i mitt yrke har kommet når jeg har stått og hengt over en sledebøyle eller sittet lettere henslengt på en kafé med en kaffe i den ene hånda og en blyant i den andre. Ja, jeg har faktisk en bok hvor alle kaféideene er skrevet ned og der kan jeg lese at den regulerbare selen som det i dag selges mye av, ble til over en kopp kaffe kl.16.30 den 9.september 1994.
Jo, så var det valpen din som du hadde tenkt skulle fullbyrde dine drømmer om å suse innover fjellet i påskesola. Du må begynne nå, men ikke med sele og full rulle. Det aller vanskeligste for den hunden som ikke er avlet med tanke på stor framdrift, er å gå foran deg og trekke i lina. La dette bli det første du oppmuntrer hunden til, først med langline og dernest med strikkline og belte på deg selv. Som ferdig ”trekkhund” skal den ikke bare løpe foran deg, den skal også holde lina stram og trekke deg. Gå gjerne på kurs og lær alt de byr dere, men vær forsiktig med å praktisere for mye lineføring før hunden har skjønt at trekk og løping er morsomme greier. Bruk et bredt polstret halsband uten strupeeffekt eller en enkel sele som ikke dras opp i halsen når lina strammes, for eksempel trekk.reg fra YUKON. Det er ingen sak å lære en hund å gå på plass eller bak deg. Det er verre om ikke nesten umulig å lære den å løpe foran deg og trekke deg i ei mil eller to etter mange år i slakk line og rolig ved foten din. Altså først oppmuntring til å gå foran og trekke i lina og deretter rolig lineføring og fri ved foten. Mer om det i morgen og følg fortsatt Femundløpet. Det er nå de gode viser styrke og de med svakheter i opplegget faller av.

Fredag, 4. februar, 2011

Da jeg stod opp i dag hadde Robert og Sigrid allerede kommet til Søvollen. Når all treningen er gjort og løpet skal kjøres, er det i hovedsak en viktig ting som gjenstår, nemlig kjøreplanen. Hvordan skal jeg kjøre løpet. Hvor lenge skal jeg kjøre før jeg hviler og hvor lenge må jeg hvile og bør jeg hvile. Intensiteten underveis har også en meget viktig faktor. Du savnet kanskje at jeg sa ”farten underveis...” Nei farten er underordnet intesiteten. Underlaget, vinden og temperaturen, er alle faktorer som påvirker farten, mens intensiteten er konstant. I tillegg har vi de indre forhold, som blant annet den viktige væskebalansen. En gyllen regel i treningslæra sier at 1% tap av kroppsvæske, er 10% tap i ytelse. For kjørere som har valgt hunder med noenlunde lik intensitet, vil opplegget med kjøreplan fungere mye bedre enn de med hunder hvor intensitesforskjellene spriker i begge retninger. De hundene med for høy intensitet må ha lenger hvile og de med for lav intensitet trenger ikke så mye hvile (om intensitetsforskjeller i spann, se http://www.seleverkstedet.no/Sider/pulsprosjekt.1.htm )
Jeg våger en påstand om at det aller meste av hundens trekkegenskaper sitter i hodet. Så er hundens bygning av stor betydning og dernest kommer kommer trening. De to første faktorene gjør det mulig å løpe fort og lenge og hvor fort og hvor lenge avgjøres av hvor godt hunden er trent, det vil si hvor godt vi har klart å utnytte det hunden har fått fra sine foreldre. Med i treningsbildet er det fysiske og mentale. Jeg gjentar et slagord fra 80 tallet…..”keep them happy”.
Og til deg som står der med en liten valp av en eller annen rase du nettopp har kjøpt og drømmer om en dag å snørekjøre innover vidda i fin påskesol…..begynn treninga i dag, ikke vent til i morgen. Mer om det i morgen. Ikke glem å følge med på www.femundlopet.no helgas mest spennende thriller.

Torsdag, 3. februar, 2011

Om noen timer starter Femundløpet som i år har VM-status. De hundene som vinner dette løpet er verdens beste trekkhunder på den distansen……sa jeg verdens beste?? Vel, i hvert fall var de verdens raskeste der og da og sånn er det i konkurranser. Men det finnes en liten trekkhund i alle hunder. Lysten og trangen til å bevege seg framover er i prinsippet alt som skal til. Hvor fort de vil ta seg fram, avhenger mye av arvemateriale og hvordan dette skal forvaltes, avhenger mye av deg som hundefører/kjører. De hundene du ser på TV er gjennom mange hundegenerasjoner gjennomavlet på ekstremt stor framdrift. Hundene som går sprint og de kortere distansene, setter en stor, og da mener jeg stor, fart. Bak denne typen hunder ligger det mye jaktblod. Lettere jagende hunder kan sette en stor fart og parret med alaskan huskyen, kan dette gi en meget rask hund med moderat pels, god appetitt og en veldig sosial adferd, noe som er viktig under forbipasseringer av andre spann og løse hunder på trening eller løp. Har du en jakthund, er det stor sannsynlighet for at du kan kjøpe en sele av meg sette den på og før du veit ordet av det, er du langt inni skogen. Det eneste du trenger å trene litt på, er vel hvordan du får stoppet, men det har du vel allerede skjønt der du kravler deg opp av snøfonna og tenker…..”den svingen kom jaggu fort”
I morgen fortsetter jeg med mer ”trekkhundstoff” og kommentarer fra VM i langdistanse. Følg med på www.femundlopet.no

Lørdag, 1. januar, 2011

Det nye året er ikke mer enn noen timer gammelt før jeg tenker på hva jeg skal konsentrere meg om i dette året. Noen store omveltninger er det ikke rom for. Mest lyst har jeg til å forfølge nye ideer og fortsette med halvt påbegynte prosjekter. En av dem er en dypere forståelse av hundens bevegelser og gangarter. Hvordan hunden beveger seg er viktig for valg av riktig seletøy......dessuten måååå jeg bare vite det. Å oppdage nye ting er en god rus og sånne ruser vil jeg ha mange av i 2011. Jeg tror ikke jeg skal gape over mer foreløpig for dette er stort og krevende nok. Visste du at hunden har 6 forskjellige gangarter?...... Ha et riktig godt nytt år!!

Søndag, 14. november, 2010

Hallo……i den andre enden av linja hører jeg en lettere fortvilet stemme som sier: ”Når jeg setter selen på hunden står den og krøker seg som om den har vondt i magen og når vi kommer ut vil den ikke trekke…. ….det må være noe galt med selen”.
Visst kan det være at selen ikke er godt nok tilpasset til hunden. Men hvorfor kan du da sette på en sele, som er altfor liten eller altfor stor, på en kjørehund og den vil uansett trekke så lenge det er fysisk mulig. Svaret ligger i avl, trening og læring. Når det er sagt, kan hvilken som helst hund trekke for eksempel en vogn når vi går ved siden av eller den går rett foran eieren. Verre blir det når vi skal på den første skituren, har fått tilpasset en sele, kobler den til strikklina, som vi igjen henger i beltekroken og….. iiaaahhh
Hvorfor står hunden der fremdeles som et spørsmålstegn? Rett og slett fordi den ikke skjønner hva vi holder på med. Vanligvis er den opplært til å gå pent ”på plass” så vi skal ha en behagelig tur.….og nå skal den plutselig løpe foran og dra oss. Fra naturens side er dette en meningsløs handling. Den skal ikke bare forflytte seg fra sted til sted i et transporttempo, men bruke langt mer energi på å løpe over lange avstander med noe på slep. Dette er noe de fleste folk ikke forstår når de, etter å ha sett Robert Sørlies spann i fint driv over fjellet, spenner foran sin egen hund for å ”suse” innover påskefjellet. Det kan også være vanskelig selv for en erfaren sledehund i en annen setting. Jeg lånte engang, sammen med en venn, 2 erfarne sledehunder til et prosjekt. Vi skulle sykle med hver vår hund for et maxpulsforsøk. Resultatet?…….vi måtte slenge syklene i skauen og gå en tur i stedet, fordi hundene ikke ville gå en meter. De så på oss og spurte……”hvor er resten av spannet vårt?”. Hva du kan gjøre med din hund kommer jeg tilbake til i neste blogg.

Tirsdag, 5. oktober, 2010

Det er med hundeholdet som med moter…… …tredene svinger og vi får annet utstyr, andre hundesportsformer, nye treningsmetoder og annet syn på adferd og læring. Dette svinger i takt med økonomi, mer fritid, moter til mennesker……. Og alt dette er styrt av mennesker. Hunden er på ingen måte delaktig i de nye trendene, men må bare finne seg i de stadig nye påfunnene til oss hundeeiere.
Nå ser det også ut som de små veskehundene har tatt til vettet og formelig klatret ut av sine lune, dyre og moteriktige vesker. Kanskje de er lei av å være der, eller eieren er på vei inn i en ny trend…. …..mer sånn Lars Monsen opplegg med sele og greier. Aldri har jeg fått så mange henvendelser om trekksele til små hunder som nå. Og da snakker vi om de aller minste, de som nesten kan gå inni våre etter hvert så populære vinflaskeseler. Ikke noe gleder en hundekjørerentusiast mer enn det. Men etter at eieren har mottatt selen, dukker det første problemet opp.. …”hvorfor sitter selen så rart på hunden når vi har satt den på og hvorfor trekker ikke hunden når den har fått på seg selen?” Det heter at ”en trekkfugl gjør ingen vår” ei heller gjør en trekksele en hund til en trekkhund. Alle friske hunder kan løpe, men bare noen av dem kan trekke mens de løper….. ..hvorfor? Ja det skal jeg fundere på i neste blogg. Ha en fin dag.

Onsdag, 15. september, 2010

Han legger seg forsiktig ned og ser litt på meg og litt rundt i rommet, virker liksom ikke interessert. Jeg skulle likt å vite hva som foregikk inni det hodet nå. ”Ja…..kom igjen”, sier jeg lavt til meg selv mens jeg står der og venter med tommelen på avtrekkeren klar til å trykke. Jeg forholder meg passivt akkurat som jeg har lært, klar til å trykke. Dette er som å fiske, du kan ikke gjøre noe før fisken har giddet svømme bort til kroken din og deretter sluke hele greia. Da først kan du røske til og der sitter´n fast og spreller mens du sveiver febrilsk inn. Nå skal jeg ikke sveive inn noe som helst, bare trykke. Men Vidar bare ligger der fremdeles og venter. Plutselig slår det meg at han kanskje kan være redd lyden av min reaksjon. Han kaster et stjålent blikk på meg. Jeg prøver å holde fokus på noe rett foran han. Hendene holder jeg delvis skjult bak ryggen så han ikke skal bli distrahert av dem. Det tar flere minutter med venting før han langsom reiser seg opp, tar et par skritt fram, bøyer hodet……. ……jeg står helt stille med tommelen i helspenn på avtrekkeren. Timing er viktig og bare en ting av gangen, sier coachen min, Aina. ……….Der berører snuta targetplata …. KLIKK…… der satt´n gitt som fisken på kroken. Og mens Vidar tygger opp ”agnet” forbereder jeg meg på en ny runde med venting.
Når det blir Yetis tur går ting litt fortere. Jeg rekker knapt å fiske opp et nytt ”agn” før han er borte ved ”kroken” …. KLIKK .. ….og han sluker ”agnet” mens han stormer bort for et nytt KLIKK.
”Forsking” på de to viser tydelig viktigheten av å gi valper og unghunder en tidlig erfaring i læring og stor og allsidig aktivitet. Ordentlig forsking på mennesker har allerede vist at fysisk aktivitet og evne til læring går hånd i hånd på en oppadgående kurve……. Kom deg ut på tur ….og glem ikke klikkere´n!!

Sider